Butare (Alaria esculenta)  -Vingetang -Wakame 

Butaren vokser ofte sammen med fingertaren. Formen kan minne om en fjær eller blad med midtribbe. Den liker ikke temperaturer over 17*C.og forsvinner ned på dypere vann om det blir for varmt.

Fingrertare (Laminaria digitata)  -Kelp -Kombu -Sea Ribbon

Fingertaren vokser fra fjæren og nedover i sjøen på mer utsatte steder. Den ligner på stortaren, men stilken har relativt glatt overflate og er svært bøyelig (du kan slå knute på han.)

Sukkertare (Laminaria saccharina)

foto Thorkil Degn Johansson

På mer lune viker vokser sukkertare. Mens stortaren må legge mye energi i en sterk stilk for å tåle draget i sjøen,slipper sukkertaren lettere unna siden den lever i roligere vann. Den bruker derfor mye av energien til å ha et stort blad. Ulempen med rolig vann er at tarebladet blir grodd og taper evnen til å fotosyntisere. Bladet er ofte så stort at det legger seg ut over bunnen. Blad og midtparti er bølgete.

Sauetang (Pelvetia canaliculata)

Denne algen kan du finne i rolige vikar, øverst oppe i fjæren over alle andre tangartene. Den har ikke blærer, men “puter” i enden av greinene store deler av året. Sauetang er mellom de minste tangartene og er vanligvis 7 – 12 cm lang. Greinene er uten midtribbe og buer til en renneform.

Sagtang (Fucus serratus)

Sagtang (30 – 60 cm) mangler blærer og er lett å kjenne igjen ettersom den har en taggete ytterkant. Den finnes sjelden i fjæra, men du kan ofte se den like nedenfor. På mer bølgeutsatte steder er sagtangen smalere og har ikke så markante tagger .

Blæretang (Fucus vesiculosus)

Blæretang er en av fire tangarter som har blærer. På bildet kan du sse et typisk eksemplar med to blærer ved sida av hverandre. Bladet har ei tydelig midtribbe. Den liker ikke for kraftige bølger, så du vil ikke finne den på utsette steder Blæretangen er svært variabel i formen og på steder med mye bølger kan den mangle blærer. 

Grisetang (Ascophyllum nodosum)

Grisetangen (0.3 – 2 m) er den andre tangarten med blærer. Han er lett å skille fra blæretang, med sin lyse, gulbrune til olivengrønne farge og blærer som sitter enkeltvis. Dessuten er grisetangen tykkere, uten midtribbe og mer solid, nesten som lær. Den vokser ofte sammen med blæretang og vokser da som regel like nedenfor blæretangen . Heller ikke denne tangarten er å finne på bølgeutsatte steder.

De ytre delene er yngst og smaker best.

 Det er mulig å finne ut hvor gammel grisetangen er. Dersom den ikke har blærer eller bare en, er den inntil tre år gammel. For hvær ny blære oppover på “hovedstammen” har den  blitt ett år eldre

Kaurtang (Fucus spiralis) -Spiraltang-

Den vokser like over blæretangen. De ligner litt på hvarandre, men dersom du finner blæretang med blærer og i tillegg lignende tang uten blærer over denne, så er det trolig kaurtang (sjekk at det ikkje er sauetang). Om sommaren har den fruktlekamar som kan likna på blærer.